Den strategien jeg liker og spiller mest er bakspill (Back Game), ikke den mest populære strategien, fordi den betyr at du sansynligvis er langt bak i spillet og trenger å treffe motstanderen for å gi deg selv en sjangse til å vinne.
Før man bestemmer seg for å spille bakspill, må en rekke ting avgjøres; viktigst er punkter i motstanderens hjemland (bo); hvis du har to punkter, er du i en sterk posisjon så lenge din motstander flytter raskere enn du. Der er ingen gevinst i å holde to punkter og så måtte bryte dem opp fordi du kaster høy terning, og derfor er det viktig å ha én eller to flytende menn som du kan flytte inn i ditt hjemland (bo) for å lage punkter, slik at når den tiden kommer, og du treffer motstanderen din, er det vanskelig for ham å komme inn.
Dette får det til å høres så enkelt ut, men ingen ting er lengre fra sannheten; et ukjent antall problemer kan oppstå; motstanderen din kan kaste utrolige terninger; du kan kaste terninger som ikke passer inn i din spilleplan (dvs. du flytter for raskt), og selvsagt din motstander; hvis han bestemmer seg for å ikke spille ditt spill, kan du bli ettertrykkelig Backgammoned.
Når du prøver bakspillet første gang, er det alltid bedre å spille med lav innsats eller fastsatt pris, for det er en innviklet strategi, og en som trenger å jobbes med for å være sikker på at man er mester i den mest spennende strategien Backgammon har å tilby.
Endelig, når det ser ut som om alt er tapt – din motstander synes å vinne enkelt – da må du holde nervene kalde og fullføre din plan – det vil være ganger da den mislykkes sørgelig, men den skjære gleden over å vinne et spill som så ut som om det var dødt og begravet, den er formidabel.
Backgammon